Drikkepause med innlagt bad for de som ønsket.

Nå har endelig den kvinnelige delen av Femund Friluft lært seg å blogge! Dritkult! Jeg elsker å leke med ord, så hva passer vel bedre enn å skrive om turen sist helg…  Permisjon fredag ble innvilget, så da lå alt til rette for en fantastisk langhelg. Min gode, litt over gjennomsnittet aktive, venninne Elin har i lengre tid hatt ønske om en invitasjon inn i marka. Vi var på vintertur sammen for fjorten år siden, så det var på høy tid med en tur inn i paradis sammen på barmark.

Elin hadde nylig hentet sin nye turvenn huskytispa Isa. Ei trygg, mild, pen og kosete jente på ni måneder. Og løpsk….. Noe de tre gutta demon, Kaso og Petter kjente både i nesen og i…..

Femundsmarka om høsten. Nydelig. Farger som får deg til å stoppe opp. Dis og tåke som skaper en trolsk aura over myrer og vassdrag. En skarphet i lufta som jeg elsker, og drar godt ned i lungene, kjenner det gjør meg godt, og kjenner at JA, –  ut på tur ENDELIG!

Fredagen ga oss en nydelig tur, vi gikk i allsidig terreng. Sju timer med jenteprat, problemløsning og gode pauser. Den første pausa ble forresten alt annet en hva man forbinder med pause. Hundene var yre, de var kanonhet og turglade. De som har kjennskap til kombinasjonen hund og tur vet at dette vises ikke ved passivitet og dyp søvn ved eiers føtter. Neida, full gallopp, hopp og sprett,” kom igjen da sjefen min, nå har du sittet der i nøyaktig to og et halvt sekund, på tide og gå videre da!!”  Eller:  “Upps, sorry, ikke meninga å eta opp halve matpakka di.”

Like før skumring kom vi fram til målet. Svett, glad og god. Vanlig prosedyre. Ta av kløvene på hundene, kose og rose de firbente (også litt ros til Elin da), låse opp døra, tenne opp i ovnen, hente vann, varme vann, bløte opp mat og vom, og så en liten høydare: ta av skoa! Deilig! Varme, våte, likbleke, føtter med en unevnelig odør av ….. tur. Disse føttene fikk seg et bad samme kveld .I vann som riktignok ikke innbød til noen langvarig seanse, men en dukkert er en dukkert.

Følelsen av å legge seg en slik kveld er ubeskrivelig. Go’følelsen. Kroppen er fornøyd fordi dagen har bydd på fysisk aktivitet og frisk luft godt over gjennomsnittet, noe som dessverre er mer en sjeldenhet enn vane i hverdagens travle karusell. Man har god samvittighet overfor sine firbeinte kompiser, og vet at også disse vil sove lenge og godt……  – Så feil kan man ta. Planen var at alle de fem hundene skulle sove inne sammen med oss. Ok, det var før løpetid var et tema… Plan B: Demon og Kaso ute. De to mest testosteronproppa deltagerne på denne utflukten. Demon er mann med stor M i hundeverden, hvis det er snakk om individer av motsatt kjønn slik passelig plassert i klimakteriet. Ellers like tøff og barsk som et jernspett er mykt og føyelig. Kaso er rimelig høy på seg selv, og til tross for utallige mislykkede forsøk. har han stor tro på at en dag klarer å slite av kjettingen sin. Kaso er en koseklump med mye pels. Og sjarmerende klønete og klumsete. Kan med letthet snuble i sin egen skygge… Kaso sine bein og hode lever i hver sin verden. Finnes ikke en smule vondt i den hunden, det er bare at det finnes så vanvittig mye av alt oppi det søte, bustete hodet hans. -Og mest av alt – nysgjerrighet og lyst på damer, jadda, bring it on!!

Med Isa, Petter og Sunny godt plassert på hundeseng, fjellduker og pledd var vi klare for natta. Elin var i det dristige hjørnet, og henga seg til “Berlinerpoplene” i lydbokformat. Undertegnede rakk nok hele 57 ord i en ny masseprodusert pocketutgave til 69 kroner på Notabene. Men hvor lenge var han der gubben uten klesfilla i det beryktede paradis??   Tasling, tusling, hesing, piping, og en og annen hoftesving i retning Isa. Petter får beskjed om å legge seg. Jeg tenker på hvordan kan de dyra plutselig bli så opplagt igjen etter en slitsom dag? -“Petter, legg deg, det er natta nå!” “PETTER!!! Legg deg!”

Uansett, dette kunne blitt en veeeeeldig lang blogg om denne natta, men jeg er redd den hadde blitt temmelig ensformig om den skulle gjengis ordrett. På morgenkvisten ble følgende uttalt av en trøtt, oppgitt hundeeier. “Jeg synes ikke jeg har gjort noe annet enn å stå opp hele natta!”.

Lørdagen kom og vi nøt en sakte morgen. Kaffekok,  Sen frokost. Konstaterte at det blåste en del. Lavt skydekke. Kjenner at problemene blir så små, eller rett og slett fraværende. Gleden over å være på rett sted overskygga minnene om en elendig natt. Hadde jeg vært hjemme med så lite søvn, hadde jeg vært direkte livsfarlig og uten evne til å utføre mimikk som kunne ligne et smil. Vi møtte dagen uten noen plan om noe som skulle gjøres. Elin ville gå en tur med hund, jeg ville prøve fisken. Så da gjorde vi det. Elin gikk en tur, og jeg prøvde fisken. -Helt riktig, jeg skal ha for forsøket. -Sjøen viste seg fra sin friske side, og med kvite topper og regnpisk i fjeset, var det vanskelig å få kasta den der hersens sluken langt nok ut. Etter noen forsøk, gikk jeg til hundene og tok en mental time out med dem. De fikk muligheten til å strekke på beina samt massasje og pelsstell. Som takk fikk jeg bløte kyss i fjeset og tre og en halv milliard hundehår på buksa. -Om det er noen som vil lære en kjapp metode for å spinne garn, så ta våte hender og dra oppover og nedover langs framsida på beina etter hundestell – og vips, så har du hundehår-garn. Riktignok ikke veldig lange lengder, heller noen rastaflette-lignende tjafser som jeg ikke vet hva kan brukes til, men noe må det da være.. Det er noe jeg liker aller best med det å være på tur, å pjuske med hundene, og virkelig rundkose dem!

Elin holdt på å dette bakover da jeg lanserte ideen om en kvil på lørdagsæftan. Jeg har en formening om at man kan ha godt av både stillhet og ro iblant, og dette var det jeg ville bevise mitt duracell-lignende reisefølge. Hun la seg lydig ned på brisken og ga Anne B Ragde en ny sjanse. Jeg derimot har ikke noe problem med å lukke øynene på høylys dag, så jeg hadde en dryg time der jeg ikke gjorde noe galt, for å si det sånn..

Alle turer har sin ende. Nok en gang måtte hjemturen komme, og nok en gang kom den for tidlig. Søndag kommer før mandag hver eneste gang, og minner oss om arbeid og plikter. Turen hjem gikk fint. Stort sett. Bortsett fra at Kaso tok seg en tur, satte fast kløven i en kvist på et tre og der stod han bom fast. Vi måtte lete i en times tid, men fant han tilslutt, stor lettelse. Gudskjelov ula han til oss i stunda vi lette, så vi fant omsider retningen…

Her passer det fint å legge til noen ord om våre nyinnkjøpte kløver. Dette var på en måte en test-tur for disse. Non stop sin model Amundsen kan trygt anbefales av oss etter dette.  Demon bar en str L, Kaso og Isa bar str M. Kaso sin var veldig ofte på snei, men det har nok mer med for liten str i forhold til hund, og bevegelsesmønster til hund, enn noe annet galt. På de to andre hundene satt kløvene bedre og var mer stabile. Nå har vi hunder som er særdeles glad i å bade, så det ble fort kliss-klass oppi kløvsekkene. Å pakke vanntett er et must. Kløvene fikk noen kraftige støt mot steiner, og det synes etterpå at de brukt, uten at det ble noe ødelagt eller hull av den grunn. Det er et helt arsenal av spenner og remer, men det er viktig at dette sitter godt og passelig rundt hundekroppen, det gir en positiv turopplevelse.

Helga ga oss som tidligere nevnt, noen utfordringer med tanke på å holde hund med løpetid avskilt fra hund av motsatt kjønn. Om jeg skal gi oss sjøl terningkast på innsatsen her, vil jeg si seks. -Helt til vi skulle pakke sekkene i bilen…. Om det var saligheten over turens idyll som krølla det til i senteret “der kloke valg tas”, en standhaftig tro på at løpetida VAR over eller om det var rett og slett dumhet, vites ikke. Uansett, vi satte Demon og Isa sammen ved et tre mens vi pakka de siste sakene inn i bilen. Ved neste øyekast, hadde de to så pussig stilt seg opp, rumpe mot rumpe… What!!?? Akkurat i dette øyeblikket kommer mange tanker opp i skallen på en stakkar, men like fanken hva man tenker, hjelper det ingenting. Håper det ga en fin avslutning på turen for dyra..

Tusen takk for turen Elin! Det er fint å være på tur alene, men jammen er det fint å ha noen å dele det med! We’ll be back!