En viktig del av våre liv, og et viktig grunnlag for vårt friluftsliv, er hundene våre som vi er så glad i. Vi har hatt aktive hundehold i mange, mange år. Av og til hender det at en hund blir sjuk eller skadet, eller andre ting oppstår. Da er doktor dyregod god å ha. En blir litt avhengig av en dyrlege en kan stole på, der er vi veldig heldige med våre på Drevsjø veterinærkontor. Noe som er iøynefallende, som hvert fall vi ser, er at i enkelte perioder føles det nesten som en har flyttet inn på dyrlegekontoret, mens i andre perioder kan en nesten glemme vegen dit. For vår del er vi nå inne i en periode der det føles som at alt hoper seg opp.

Det startet med Ylva, som under løpetid og ved hjelp av Albin fikk sådd noen spirer i magen. Første besøk hos dyrlege på Drevsjø etter fire uker, ultralyd og alt ser bra ut. Mange fosterblærer kan sees på skjermen. Som tidligere omtalt slutter Ylva og spise og er tydelig preget. Betennelse herjer i kroppen, blir dempet av antibiotika men blusser opp igjen. To turer til Drevsjø for intravenøst påfyll og medisinering holder liv i en sliten og mager hundekropp. Matlysten er fortsatt fraværende og det nærmer seg et punkt der en avgjørelse må taes for å gi mor best mulig odds. Underveis i prosessen her kan det være verdt med noen ord om våre fantastiske dyrleger på Drevsjø. Dyktige, kunnskapsrike, menneskelige, men samtidig rett frem. Det er aldri noen tvil om hva de mener er lurt å gjøre. Det er så godt å komme dit og kjenne på følelsen av at her får du den hjelpa du trenger og de tar seg den tida som situasjonen trenger. Vi er så heldige at vi har de her, og nå kommer folk langveisfra med sine dyr. Snakket med ei svensk dame som hadde kjørt i tre timer for å komme frem, det sier mye om ryktet de har. Underveis i drektigheten til Ylva er det full støtte og veiledning å få, selv om hun setter små grå i de som prøver å finne ut av dette. Disse hundene har enorme smerteterskler og det er vanskelig å si hvor vondt de egentlig har.  Dagene går og vi syntes liksom ikke Ylva blir noe større. Nytt besøk med ultralyd hos dyrlegen. Nå vises det på skjermen at fosterblærene har blitt mindre, og det er klart at hundekroppen jobber med å kvitte seg med fostrene. Det var vel det vi trodde var i ferd med å skje, men selvfølgelig skuffende. Vi så frem til valpekull i bingen. Mor Ylva er nå på bedringens veg og kommer etterhvert til hektene igjen. Det ble ingen små denne gang, men det kommer nye sjanser.

 

Så var det unge, lovende Pettersen som vokser så en kan høre det knaker. Synes jeg har kunne se et ganglag i galopp som ikke har vært hundre prosent. Tanken om at det har vært noe har selvfølgelig snurret, men det går sikkert over. Vissheten om at tre av søsknene til Petter har operert bruskløsning, også kalt OCD, er heller ikke god. Etter besøk og herjing med Virus fra Kvisla, går Petter plutselig på tre føtter. Når det gjelder leddbevegelser og løpssett hos trekkhunder har vi ekspertisen i Rendalen. En telefon til Ingrid Wiik Haugbjørg, og et umiddelbart forbud mot løp, lek, herjing inntil undersøkelse er første beskjed. Spenningen er stor når vi tropper opp på dyrlegekontoret i Rendalen. Er dette en valp? er første spørsmål. Joda, Pettern er stor for alderen. Her er det noe ja, er erklæringen ved første øyekast. Nøye undersøkelse med tilhørende forklaringer blir gjort. Såpass nøye og vel gjennomført at lille, utålmodige Kamilla synes det tar liiitt lang tid på fredag ettermiddag. Gubben er fornøyd med at det blir gjort skikkelig. En låsning i bekkenet kan muligens tilskrives lekende kvisling, Virus. Men det er noe i skuldra også. Javisst, Petter gikk jo inn i tidenes stjernesmell med Røa på Brenthammaren for noen dager siden. Det var nok nærmest front mot front. En låsning der brytes opp til Pettersens forfjamselse. Et par små i ryggen settes også på plass og ganglaget blir noe annet med en gang. Men høyre kne har også en uvanlig konsistens, han har væske i kneet. Det stemmer det ja, Petter fikk jo en smell i det kneet på tur i marka for fire uker siden. Etter endt tur oppdaget jeg et ganske kraftig sår i høyre kne. Vi lappet så godt vi kunne, og det grodde tilsynelatende bra. Forhåpentligvis ikke noe alvorlig, men vi må følge med. Enden på visa er to ukers sjukemelding, forbud mot lek med kvislinger og andre voldsomme torpedoer, samt styrketrening som prioritet. Prognosene er gode hvis ting blir gjort rett, så hvis ikke noe skjer er det ikke behov for nye gjennomganger. Etter 5 mnd med Petter Smart i hus, kan vi vel ane at det er greit at han er ført i Tryg sine registre.

Bank i bordet, eller et eller annet, vi får tro vi snart er ferdig med denne dyrlegeperioden og at ting stabiliserer seg igjen, slik at vi kan nyte den flotte tida vi er inne i og har foran oss.