fbpx

Dagen i dag var en merkedag i vårt hjem. Kunne vært det av forskjellige grunner egentlig, da jeg tenker meg om.. En grunn kan være at vaskemaskina var arbeidsløs (etter intens innsats i hælja), og således kunne dette vært en merkedag for historiebøkene. En annen årsak kunne vært at vi hadde vekkerklokke på relativt tidlig og stod opp uten altfor mye slumring første dag i vinterferien. Tenk det da – innlede vinterferien med vekkerklokke!!! Skulle vært forbudt, straffbart og bøtelagt noe så infernalsk, men eneste straffa man får er at kveldstrøtten kjem aaalt for tidlig – igjen..

Denne dagen har vi venta på, for i dag var det nemlig mulighet for en dyrlegetur med Sunny, som var på friertur til sjarmøren Lynet på Røros for en dryg måned sea. Nåtidens teknologi er fantastisk. Ikke bare kan vi av menneskearten stadfeste både antall, graden av friskhet og-gud-vet-hva med den vidunderlige ultralyden, også på dyr kan fenomenet anvendes med stort hell. Det er ikke lett å telle antall på nåværende stadium, men vi hadde et stort ønske om å få en bekreftelse på det ene eller det andre….

Altså, vi minnes tida for en dryg måned siden med skrekk og gru. Det var den tida da alle tispene var løpske, og gutta var gærne. Det var den tida Petter’n ble overbelastet og bombardert med kvinnelige kjønnshomoner fra flere kanter, slik at puberteten slo ut i full blomst på nøyaktig tre og et halvt sekund. Fra å være en nøytral svart/hvit koseklump med logrende hale og dilla på sin lilla og sjokkrosa  bamse-drage kjøpt på loppis, ble han en distre testosteronbombe, som for første gang i sitt liv klarte å løfte beinet og pisse som en mann! Det kom som et sjokk på oss alle, og et enda større sjokk kom da han greide å sjarmere Ylva i senk, samt å utføre akten som gjør at vi blir flere her i verden…  Vi stod måpende omkring og tenkte vårt.

Dette medførte til at vi likesågodt, i tillegg til Sunny, også tok med Ylva på “ultralydskyssen”. Og som at ikke det var nok, vår kjære elskede Demon hadde dagen før vist seg fra en sjaber side. Ikke i form, lutrygget og vansker med urinering, han ble også med i bilen. Hipp hurra for Toyota Hiace sier jeg!!

Demon med drypp

Vel framme hos dyrlegen var det etter noe ventetid vår tur. Vi bestemte at denne gangen skulle vi la herremannen bli undersøkt først. Demon er en relativt mediesky kar, så han ble ikke overbegeistret over å bli plassert på bordet. Å bli undersøkt i rompa er heller ingen drøm, så han angret nok forferdelig på at han hadde feber og vist seg halvsyk dagen i forveien. Etter blodprøver og en halvliter intravenøst, tuslet han glad og lettet ut derifra. Han skal nok fikse ei ukes penicillinbehandling. Med dobbel dose halm i huset blir det greit å “kule’n”. Vi krysser fingre for at hans relativt høye leververdier er ufarlig, men det er noe som må følges opp.

 

 

Ylva opp på bordet, og Monssen gjorde klar for første ultralyd. Vi måtte være ærlig og si at en av to parringer var ønsket og planlagt og alt det der… Antagelig klok av skade, spurte hun aller først om dette var den ønskede, noe det altså ikke var.. “Ok, da skal jeg ikke juble da…” sa hun med et smil før kald gele og sonden møtte varm hundemagehud.   Stille. Lenge.

“Kan ikke se at det er noe her” – det var helt innafor å høre det altså! Supert, so far, so good!! Kamilla roper inn til Ola (som sitter med en noe vimsete Demon på drypp på venterommet) : “Pappa, Ylva har ingen bebiser i magan sin ho!” Jeg hørte ingen gledeshyl fra tryslingen, men at han var letta, det er jeg helt sikker på.

Sunny synes heller ikke at det er kjempestas å befinne seg på et bord..

Så var det Sunny på bordet. Barbere noe av den myke magepelsen, så fram med gele og sonde igjen. Ultralyd som perler på en snor…. Vi fikk det som vi ønsket hos Ylva, men kan vi ha så griseflaks at Sunny har valper, og at planen vår så langt lykkes??

“En, to, tre, mange… og det er bare på ene sida!” Monssens replikk gikk rett hjem hos oss, og da ble det jubel! Pappa på venterommet fikk straks beskjed, og han satte straks i gang med å fundere på hvordan hundegården skulle utvides.

Vi skal ha valper!! VI SKAL HA VALPER!

Jentene her i huset skal få hver sin valp som de kan kalle deres. Navn er klart. Kamilla sin skal hete Elsa om det er jente, og Nils (!) om det er gutt. Ayla sin skal hete Tiko eller Sara. Tror de. Vi tror ikke på fri barneoppdragelse, men har sagt at det er lov å ombestemme seg. Vi trenger ikke begynne med lydighetstrening enda.

Dagen ble bra den. Enda bedre ble den av at Ann Cathrin og Ane ga oss en kjempestor pappeske som straks ble til et hus for Kamilla. Her ble det opphengt “taklampe”, lagt inn lys, pute og tepper. Kamilla la seg i ny-huset sitt og sovna ei lita stund. Hun skal ha for forsøket, men jeg tror kroppen savna ei seng, etter ei stund tusla ho i senga si og sovna igjen.

Vi har altså hatt en super dag. Vi har fått behandling og medisin til Demon, ønskede svar på magestatus til både Ylva og Sunny, samt at denne kjempesvære pappesken redda et par gjørraslause jenter fra et par kjedelige timer. Tusen takk til våre superhelter Ann Cathrin og Ane!

Med dette bildet av Milla i sitt nye hus, sier vi god natt! Ønsker at morgendagen blir en bra dag for oss alle!