Velkommen til oss

Etter tidenes raskeste snøsmelting, isgang og løvsprett, kan vi konstatere at sommeren har kommet. Til og med til Elgå. Ikke sikkert vi har sett siste snøskura for ei stund, men vi som bur slike steder som ingen skulle tru at nokon kunne bu, rydder aldri bort ullkalsongen og polvotter. Mulig vi tar det av, og at vi i ren våryrhet trer på vårt fiskepuddinghvite legeme noe som har korte armer og korte bein, men vi fjerner ikke ull og Bergans fra vår trygge armlengdes avstand.

Med årstidsskifte kommer også tanken på at nytt liv skal innta gården. Vi må jo ha dyr!! Med siste rest av fjorårets griseprosjekt i fryseren, tok undertegnede en telefon til nord-europas triveligste grisebonde på Tangen. Noen dager senere kunne jeg hente hjem tre nye familiemedlemmer med krøllet hale og uante evner i tenorsjiktet. Etter intense og velargumenterte diskusjoner blant menneskefamiliens yngste, er navnevalget klart. Den ene heter Golo, og han er svart foran og bak, med griserosa felt midt på kroppen. Georg er det største av de tre, og han bruker sin tyngde i kampen om godbitene i matfatet.  Gunnar er tredjemann, og han har en relativt grei selvfølelse. Han har akkurat skjønt behaget med børsting, og er i skrivende stund, den blankeste av de tre. Alle tre er kastrater, som jeg har lært at på grisespråket ( å nei du, ikke slikt grisespråk, men de som har peiling på gris, de som driver med griseprat daglig, de som… næsj…. du forstår…) betyr når en mann ikke kan bli pappa.  Verden er brutal, og slike ganger tenker jeg at uvitenhet er en ren og skjær velsignelse.

 

En annen velsignelse for oss trege og uorganiserte som alltid må begynne i seneste laget, og som er utsettelsens stamfar (evnt mor), er gode naboer. Noen dager før G-guttas ankomst, bestemte undertegnede seg for at grisenes bolig skulle flyttes til et  tørt og mer skyggerikt sted. Da ikke ren irritasjon og tidvis aggresjon strekker til, må traktorkraft brukes i slike prosjekter. Leif, Emma og Jacob stilte opp på rimelig kort varsel og flytta grisehuset på null komma svisj, og grisene er strålende fornøyd med hus og plassering. Hvordan jeg kan vite at de er fornøyd? -Rett og slett for at snorkelyder og trøtte grynt kan høres derfra ca 23 timer i døgnet. Trur jeg skal bli gris i mitt neste liv. For en kort periode sommerstid iallefall.

 

På samme tur ble det anskaffelse av tre nye kaniner. Oppdretter sa at hun var 99% sikker på at alle var jenter. Jeg håper 100% at oppdretter ikke får bruk for den siste prosenten i noen som helst sammenheng, for vi synes at tre kaniner et fint antall. Mulig at far i huset synes at det er tre for mye (han vet ikke helt hva han skal bruke dem til. Jeg er litt enig, men har ikke sagt det til han. Kaniner er fine, myke, koselige og et gørtrivelig innslag på gården iallefall!), men det blir nok ikke flere. (99% sikkert)

Kamilla med Pippi og Ayla med Olivia. Tredje kanin (foreløpig uten navn) var noe sjenert, og ville ikke bli med på bildet.

Tilslutt må vi nevne valpene våre. Våre gull. Våre diamanter, klestyver og rampeunger. I skrivende stund 12 uker og er i ferd med å oppdage mer og mer av verden. Hvor mange sokker de har knerta er ukjent, men det har faktisk ikke gått med noe ekstremt kostbart enda. Det mest dristige de har gjort, er å sette tenna i Kamillas glitrende Elsa-kjole. Tror trommehinnene deres vibrerer enda, noe slikt gjør man rett og slett bare ikke!!

Vi ser mer og mer hver enkelt valps personlighet. Det er så spennende, man kan studere dem lenge og stadig bli både underholdt og imponert over deres evne til å utforske og utfordre verden. Vi har annonsert at om det riktige hjemmet dukker opp, kan Mikkel flytte dit. De seks andre skal være hos oss. I morgen er en spennende dag, da kommer en familie for å hilse på Mikkel, og om det klaffer, tar han fatt på sitt nye liv i andre omgivelser enn her. En rar tanke, at han kanskje skal dra fra oss. Trist og fint på samme tid. Mitt lettrørte og sentimentale ego sier meg at jeg skal vente til i morgen med å tenke for mye på det.. Skal prøve.

Om en uke starter årets første sommerleir. Disse nevnte dyr blir mye i sentrum disse dagene. Både vi og dyra ser fram til at gården og dagene våre fylles opp av glade og sprudlende barn. Gode tider!

Slik ser en valpegjeng ut etter en dag med mye lek og øving. Hva vi har øvd på?? -Å ha på halsbånd såklart!

Solo og Elsa i ren harmoni. Mira skimtes såvidt til venstre.

Gullklumpene tett i tett…